Nav Trondheim kasta meg ut i kulda for å dø

Etter at jeg ble jaget tilbake til Norge, av britisk politi, i desember 2017, så dro jeg på nyåret til et husvert-firma, ved navn Fredensborg, (mens jeg bodde på Smart Hotel i Oslo), etter å ha søkt om leiligheter på nettet.

Selv om jeg hadde noen titusen igjen av 'Bergstø-pengene', så ville ikke Fredensborg leie meg noe, siden at jeg ikke hadde jobb, (noe som kanskje ikke var så rart, i og med at jeg nettopp hadde flytta tilbake fra England), og da flytta jeg til Anker Apartment, og leide et rom der, ut januar.

Da februar nærmet seg, så spurte jeg i resepsjonen til Anker, (i Københavngata), om jeg kunne forlenge oppholdet, men da svarte ei ung dame der, at det stod på hennes skjerm, at jeg ikke samarbeidet(!)

Men jeg var jo kunde der, (og jobbet ikke der), så det ble jo som noe helt absurd, (må jeg si), og jeg bestemte meg derfor for å heller dra til Trondheim Vandrerhjem, (som jeg tilfeldigvis hadde sett at også hadde billige rom, på Trivago, eller om det var et lignende nettsted).

I Trondheim så lagde Nav så mye krøll for meg, (de rota bort søknaden min, blant annet), etter at jeg gikk tom for penger, et stykke ut i februar, at jeg måtte gå dit, (til deres nye lokaler, et stykke utafor sentrum), hver dag, i tre-fire uker, og tilslutt så ble det krøll hos vandrerhjemmet, (som flytta meg fra rom til rom, i takt med at Nav ga meg støtte, for en håndfull dager av gangen).

Jeg fikk Nav-støtte på en fredag, (like før påske), og snakket med en Peder i resepsjonen, og booket et rom. Peder sa at jeg skulle betale dagen etter, men da satt det ei ung blondine med svart neglelakk der, som ikke hadde noe rom til meg, (hu hadde visst ikke fått beskjed fra han Peder). Og bestyrerinnen skulle ikke dit, før mange timer seinere, (sa hu med svart neglelakk), så jeg tenkte at det smarteste var, å heller finne et annet hotell, (fra biblioteket, før det stengte).

Det var en brass band-festival, i Trondheim, den helgen, så jeg fant ikke noe billig rom i byen, (fra biblioteket), og ei Nav-ansatt ved navn Gunhild Rem hadde også sagt til meg, (noen uker tidligere), at vandrerhjemmet var det eneste budsjett-alternativet, i byen. Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hostel, (i Storgata).

Jeg tok t-banen til Nav Østensjø, (på Skullerud), men de ville ikke gi meg støtte, så jeg dro opp igjen til Trondheim, (med buss), da jeg fikk livsopphold-støtten for april-måned.

Jeg bodde så på noe som het P-Hotel, (like ved Trondheim Sentralstasjon), i påsken, og gikk til Nav Falkenborg, på tredje påskedag, og leverte en søknad, (som jeg skrev 'haster' på øverst, med store bokstaver).

Jeg fikk ikke noe Nav-støtte på tredje påskedag, så jeg dro tilbake til Nav på fjerde påskedag, for å purre, og da sa ei Annbjørg der, (het hu vel), at de skulle sette inn penger, (til mat og tak over hodet).

Jeg ventet i Falkenborg/Lade-området på pengene fra Nav, (jeg sjekket minibanken på Sirkus Shopping), men ingen penger kom inn på kontoen, (på Nordea sitt spesielle overføring-tidspunkt), og jeg hadde ikke hotellrom lenger, (kofferten min hadde jeg stående på P-Hotel sitt bagasjeoppbevaringsrom), noe jeg hadde forklart om, i søknaden min, dagen før.

Jeg hadde sett en i en Olsenbanden-film, på hotellet, i påsken, at Egon Olsen knuste et butikkvindu, fordi at han ville bli arrestert, (av en eller annen grunn). Og det måtte jeg også gjøre, (hos Nav), for jeg hadde ikke noe sted å gjøre av meg, og det var fortsatt kaldt, så langt nord.

Politiet kom og arresterte meg, etter at jeg hadde knust X antall vinduer, og jeg tenkte at de Nav-ansatte kanskje var i sjokk, siden at jeg hadde knust vinduene deres, så jeg sa at det var greit, å få en togbillett tilbake til Oslo, og så skulle politiet slå en strek over det, (var det vel de sa), etter at jeg hadde forklart om nødverge-retten, til både politiet og ei russisk Røde Kors-dame med kolleger, (som noen sendte inn til meg, på en glattcelle, hvor jeg måtte ligge natta over).

Da jeg kom tilbake til Oslo, (med toget), så dro jeg til legevakta, (hvor jeg visste fra sommeren 2015, da Anker heiv meg ut fra sitt hostel, i Københavngata, (uten grunn), at man kunne få nød-sosialhjelp).

Jeg fikk da penger til å bo på et billig hostel i Kvadraturen, og dagen etter dro jeg til Nav Østensjø, som sendte meg til Nav Bærum, siden at jeg var registert der, hos Folkeregisteret.

Nav Bærum ga meg en Rema-rekvisisjon på 500 kroner, men de ga meg ikke støtte til bolig, (for helgen), de sendte meg derimot til et sted for narkomane, som het Natthjemmet, eller noe lignende, (på Kolsås), og der måtte man gå med 'fangedrakt' og de lot meg heller ikke ha kofferten og bagene mine, inne på rommet.

Kolsås lå opp en bratt dalside, fra Sandvika, og jeg kunne ikke veien, og biblioteket stengte, så jeg rakk ikke å tegne noe kart.

Så jeg måtte dra til Oslo Legevakt igjen, som ga meg en t-bane-billett, (for det var også mye grus, på veien, (opp til Kolsås), så å trille en koffert, (og bære to bager og X antall Rema-poser), opp en dalside, (hvor jeg ikke var kjent), i mørket, ville muligens ikke ha endt så bra, så det kan kanskje kalles 'Nav-drapsforsøk #2').

Etter dette, så hadde jeg fått det å be om forlengelse på hoteller litt i vrangstrupen, men Nav ga meg støtte, til å bo på hoteller, fram til august, men de ga meg bare støtte, for en håndfull dager av gangen, så jeg måtte flytte, (uten å ha råd til taxi osv.), opptil to-tre ganger i uka, i flere måneder, (noe som kunne være veldig slitsomt, i sommervarmen osv., må jeg si).

les mer (link til johncons-blogg)