Da jeg avtjente førstegangstjenesten, (jeg var juli 1992-kontingent), i geværkompaniet, på Terningmoen, (i Elverum), så var vi, på en vinterøvelse, (ved Nordseter/Sjusjøen, i nærheten av Lillehammer), vinteren 1993, hvor vi blant annet sov i snøhule og gikk på langmarsj med nattmarsj.

Da vi kom tilbake igjen, til Terningmoen, etter cirka ti dager, (eller noe i den duren), så la jeg merke til, at en bit av mitt venstre øre, hadde blitt borte.

Lagfører Bricen hadde spurt meg, om øret, mens vi var, på vinterøvelsen, men jeg trodde, at det var, en kvise, (for det hadde jeg hatt, inni nesa, noen uker/måneder før, husker jeg).

Jeg gikk til sjukestua, (på Terningmoen), den samme dagen, som vi kom tilbake, fra vinterøvelsen, (må det vel ha vært), og fikk en salve, for frostskaden, av doktor Elle, (het han vel).

Da de andre på laget, (dette var lag 2, hvor jeg forresten var geværmann 1, på den tida), fikk se, den salven, som jeg hadde fått, av militærlegen, så sa Odd Sundheim, (som var geværmann 3), at den salven inneholdt vann, så den ville gjøre frostskaden verre.

Så jeg hørte heller på de andre, på laget, og brukte vaselin, (som ikke inneholdt vann), på øret, resten av vinteren, (for at ikke frostskaden, skulle bli verre).

Den siste dagen, av førstegangstjenesten, så måtte troppen vår, (som forresten var tropp 1), møte i kantina, (drevet av Statens kantiner), av en eller annen grunn. Der ga en kantinedame oss, et skjema, hvor man blant annet, skulle krysse av for, om man hadde blitt skadet, under/av førstegangstjenesten.

Jeg rådførte meg litt, med de andre, i troppen, og jeg lurer på, om det var Bø, (på lag 1), som rådet meg til, å krysse av for, at jeg hadde blitt skadet, under/av førstegangstjenesten, (før jeg så leverte, dette skjemaet, til kantinedama).

Etter førstegangstjenesten, så hørte jeg ikke noe, fra Forsvaret, om den frostskaden, (selv om jeg hadde krysset av, for at jeg hadde blitt skadet, på det nevnte skjemaet).

Jeg hadde heller ikke, noe mer, enn en deltidsjobb, (annenhver lørdag), i Rimi, å gå tilbake til, etter førstegangstjenesten, og det var også sånn, at min lillesøster Pia, (som er et drøyt år yngre enn meg), var hjemløs, på den tida, som jeg var ferdig, i militæret, så jeg måtte også, være som en slags fosterfar, for henne.

Men da jeg hadde, min egen leilighet, (hvor jeg hadde fasttelefon og bredbånd osv.), i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så fikk jeg liksom, mer momentum, (for jeg startet på den tida også, min nød/varsel-blogg, blant annet).

Så da jeg bodde, i Leather Lane, så tok jeg liksom mot til meg, og kontaktet Vernepliktsverket, og hørte med de, om jeg kunne få, en erstatning, for denne frostskaden. For min mor, (som døde, i 1999), ble lei seg, da hun så/hørte, at jeg hadde fått, denne frostskaden, (husker jeg). Og denne frostskaden, var også et problem, da jeg jobbet, på gården, til min onkel Martin, noen måneder, i 2005, (for da ble den frostskaden, litt verre, siden at jeg jobbet mye utendørs osv.), så jeg tok da opp dette, (at jeg måtte ha noe salve, (eller noe lignende), mot frostskaden), med min onkel og hans samboer Grete Ingebrigtsen, husker jeg).

Vernepliktsverket sa at jeg måtte sende de, en attest, fra en lege, om at jeg hadde frostskade.

Jeg gikk derfor, til et legesenter, som het Marybone, som lå, like ved der jeg bodde, (og som jeg muligens, hadde lagt merke til, en gang, som jeg hadde gått, en slags søndagstur, (eller noe lignende), kan det vel ha vært).

På Marybone Health Centre så insisterte de på, at jeg måtte ta, en helsesjekk, (så de var litt vanskelige, (må man vel si), for dette var ikke noe, som jeg hadde ytret, noe ønske om), før jeg fikk snakke, med en Dr. Chang, som visstnok jobbet der.

Dr. Chang sa, at i England, så var det vanligvis sånn, at sånne skader, (som jeg hadde, på øret), skyldtes, at man hadde fått seg, et slag, på øret, (og så lot den kinesiske legen som, at han slo til meg). Så dette legebesøket, ble en veldig rar opplevelse, må jeg si.

Etter dette, så har jeg sendt Vernepliktsverket mange e-poster, (blant annet med bilde av øret mitt), men jeg har også Johanitterordenen/Hospital-ordenen, i slekta, (min fars stedatter Christell Humblen sin halvbror Bjørn Humblen), så å gå, til fler leger, (og bli tulla med igjen), er ikke noe, som frister noe særlig, (må jeg si).

Så denne saken, er ganske fastlås da, (må man vel si).

Jeg har også kontaktet Forsvarets ombudsmann, om denne saken.

Men jeg har bare fått, noe slags 'svada/vås', til svar fra dem, (i denne saken), må jeg si.

Jeg har også prøvd, å kontakte, diverse veteranforeninger, om denne saken.

Men jeg har ikke klart, å finne, en veteranforening, som liksom passer, for meg.

Her er det litt uklart, (vil jeg si), hva som noen ganger menes, med 'veteran'.

Fokuset er på veteraner fra internasjonale oppdrag, (i Libanon osv.), er mitt intrykk, så veteraner fra infanteri-førstegangstjeneste, (i Norge), har ikke, noen veteranforening, som liksom passer, (for dem), virker det som.

Publisert: 1. mars 2017

Sist oppdatert: 1. mars 2017